maddefe

I dag var det snødag her i USA! Det vil si at skolen er stengt pga.snø! Noe som jeg syntes var super herlig. MAnge synes at det er teit at amerikanerne gjør sånn, men her bor alle ut på landet så det er vanskelig å komme seg til skolen. 

Jeg stod faktisk opp tidlig og gjorde lekser.. Nerd, så prøvde jeg og Emily oss på å komme oss ut av huset for å få sent noen julegaver til Norge!



Finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær!

Må si jeg elsker snødag, kanskje skolen blir litt senere i morgen? det betyr ingen matteprøve !!

Jeg får mange spørsmål hver dag om det å være en utvekslingsstudent. Ja tro meg, jeg hører noe nye HVER dag. Men jeg liker det, jeg synes at det bare er morsomt og det gjør ikke noe om at jeg må repetere det at jeg er fra Norge å ja vi har biler i Norge også. Et spørsmål jeg får ganske ofte er, hva savner du mest i Norge eller hva er forskjellen, hva er det verste og beste med å være en utvekslingselev? Vel jeg har funnet svaret på det verste... Det er å være SYK!!!

Ja jeg er syk, nei ikke host host, jeg føler meg ikke bra, som jeg  hadde sist uke. Nå er det, sove, sove, hoste, ikke ta på noe eller noen for å ikke smitte H1N1! Eller som vi sier det på godt norsk, SVINEINNFLUENSAEN! Jepp tro det eller ei, det var ingen myte om denne "farlige" sykdommen, den eksisterer faktisk, tilfeldigvis i min kropp. Okei nå skal jeg ikke overeagere her å skape noe stort ståheii. Jeg har ikke dratt til noen lege å ingen har sagt rett ut at ja du har grise forskjølelsen, men HELLO. Jeg er norsk, ikke dum..

Min kjære vertsmor har vært syk i over en uke.. Legen sa ja hun har H1N1 men de vil ikke ta noen prøver, det er for dyrt.. Jeg ble sent ned til helsesøster på torsdag siden jeg ikke så helt frisk ut. Helsesøsteren sa jeg hadde høy feber og ville at jeg skulle ta på meg en maske siden jeg måtte hente bøkene mine for så å dra hjem. Jeg siterer hva hun sa " du får ikke lov til å komme inn i denne bygningen igjen før jeg får tatt tempen på deg" jeg sa " ok, jeg kommer tilbake i morgen, jeg føler meg helt fin".

Neste dag:
HOST HOST!!  Lever jeg? Jeg sov heeele dagen.. Hadde høy feber og gikk såklart glipp av en av de viktigste dagene i en utvekslingselevs liv! Siste dagen av homecomming week! Jeg er jo i elevrådet og skulle prate i en mikrofon foran folk å greier. sukk ja... Jeg skulle tilogmed få en t-skjorte med navnet mitt på og spille amerikansk fotball!! dobbeltsukk...

Det er nå lørdag å jeg føler meg heldigvis bedre, er fortsatt svimmel, kvalm og har feber.. Hva gjør jeg på en pc? Kjeder meg ihjel!!!!  Skal ikke forlate rommet mitt å der er det verken TV eller PC, nei jeg klager ikke.. Folk skal ikke være vant til sånn luksus.. hihi men jeg har en bærbar DVD spiller.. Har sett alle filmene 10.000 ganger, så hvis noen har lyst, send gjerne en DVD eller to i posten! Adressen finner du på  facebook profilen min for de høyt intresserte!

Så ja tilbake til poenget  mitt.. Det verste med å være en utvekslingselev er å gå glipp av spesielle dager, høre en stor skole fest utenfor vinduet mitt som jeg ikke får gå på, Ta opp alt alle sammen gjorde på skolen slik at det føles ut som første skole dag over igjen, følelsen at alle sammen er redd for meg, redd for å bli smittet..  Å ikke ha mamma å klage til, ringe i bjella nå jeg vil ha mat, underholdning eller bare noen å prate med.. Det er vanskelig å ligge å kaste opp uten en mamma til å dra tilbake håret ditt. Men det er jo det vi blir sterkere av. Det var vel den største grunnen til at vi flere tusen studenter dro. For å teste oss selv, hvor lenge vi kunne gå uten en klem fra vår kjære mor... Jeg er bedre og det er vel en pluss. Men det er ikke før man føler seg som en 5 åring  som trenger mamma til å være din tjener, at man virkelig innser hvor høyt man savner mamman sin...



2 år gammel, avhengig av mamma.. Er vel fortsatt det?

De to verste ukene med trafikalt og volleyball er endelig over! Jeg har vært veldig lat med å blogge, men har mine grunner. De tre første dagene med volleyball var GRUSOMT! Men jeg er så sinnsykt glad for at jeg fortsatte med det, jeg føler meg i så mye bedre form og har fått så mange venner allerede. Så det å begynne i en sport er noe jeg vil anbefale alle utvekslingsstudenter! Sport er alt i disse små amerikanske byene, det er slitsomt, spennende og morsomt. Noen dager føltes det rett og slett ut som om jeg skulle dø, men jeg sitter jo her å skriver dette så det må jo være noe posetivt!





jeg klarte jo selvfølgelig å skade armen min slik at jeg måtte ha den i fatle og går nå på medisiner. jeg er mye bedre nå og får kanskje spille på kampen på tirsdag. Skolen begynner også da forresten! Jeg gleder meg, har fått timeplan og kjenner skolen ganske godt nå, og ikke minst folka som går der! Jeg har morsomme fag som jeg faktisk gleder meg til å ta. jeg skal blant annet være lærer assistent for 1.klasse, ta kunst, kor, spansk og jeg har også en time hvor jeg bare skal sitte på biblioteket og gjøre lekser. har matte, engelsk og amerikansk historie også da.





Mye har skjedd på så liten tid. Har vært på min første twins kamp som var kjempe gøy! har shoppet mer på mall of america og vert på en fotball kamp!

Skal prøve å bli flinkere til å skrive, men akkurat nå vil jeg bare nyte dagene som en utvekslingsstudent!

• Ja som sagt så startet jeg på volleyball. Gjett om jeg gruet meg til første dag! Jeg fikk kjøpt in volleyball shorts og knebeskyttere, sko og sokker fikk jeg av Emily!  jeg fikk så vondt i magen dagen før volleyball startet. Jeg fikk høre at treningen var kjempe hard og at flere jenter kastet opp... stod opp halv seks om morgningen, volleyball starter syv, det betyr at vi skal være der halv syv. Jeg var den eneste jenta der som aldri har spilt volleyball før
  
  Vi startet med oppvarming og kondisjon! Jeg hater kondisjon.. Vi måtte hoppe, løpe og hoppe litt mer! Det var så sinnsykt tungt. Det første trenern sa den dagen var hvor alle søppelbøttene var slik at vi kunne kaste opp.. JA flere jenter kastet opp! Få det ut og fortsett, jeg kastet heldigvis ikke opp, kanskje fordi at jeg ikke spiste noe til frokost? kroppen verket halveis inn i treningen, vi rørte så vidt en volleyball.
  
  Jeg var hele tiden på rannen til å gi opp. Jeg ville hjem og sove, bare legge meg ned og grine.
  
  Etter volleyball var det første dag med trafikalt. Selvom jeg allerede har tatt det i Norge så må jeg ta det her og for å kunne ta lappen. Etter det er det volleyball igjen. Jeg overlevde! Så vidt.
  
  Så slik ser timeplanen min ut de neste to ukene:
  
• 07.00-09.30 - Volleyball
• 13.00-16.00 - Trafikalt
• 19.00-20.30 - Volleyball

Sånn holder jeg på i to uker, ønsk meg masse lykke til!!

I dag dro vi på besøk til noen i familien. Det var mange mennesker der, mange søsken pg barnebarn.. Jigg's som er bestemoren til Emily heter også Madeleine, det gjør kusina hennes også.. Det gikk mange morsomme kommentarer den dagen om de tre Maddie's. Vi spiste mye amerikansk salat: frukt pizza, sweet corn, hamburger og til og med tysk salat! Vi lekte leker rundt bålet nesten alle var med, den yngste var fem og den eldste var 60!! det må jeg si, det var kjempe gøy! Kvelden avsluttet med familie bilder.. I steden for å skrike «Cheese» skrek de «NORWAY!»

Da vi gikk av flyet i Minneapolis møtte vi en dame som hadde et skilt hvor det stod EF. Hun ville ta oss med ned for å møte vertsfamilien våres, men rett ed siden av henne stod min klar allerede! Med blomster og en stor plakat hvor det stod : Welcome Maddie! Jeg følte meg hjemme allerede! Nedturen var det at den ene kofferten min havnet i Miami.. Heldigvis var det den lille. Den kommer i morgen tidlig !

Jeg, Becky og Michael dro en tur innom Mall of America! Det er gigantisk! Gleder meg til å dra på shopping dit! Etter det dro vi for å spise. Det er kjempe koselig å bare snakke med vertsmoren og vertsfaren min. Det var allerede en avslappet følelse. Så dro vi hjem, Home sweet, home.. Emily og to venniner satt i en bil utenfor huset og ventet på meg. Det var så koselig å møte Emily face to face! Og venninene hennes er kjempe hyggelige. Vi ordnet oss og gjorde oss klare for å dra på kino. Vi så orphan. Handlet om en adoptert jente som var psycko! Etter det kjørte vi litt rundt for å så dra for å møte noen andre folk. Det var en perfekt start på dagen! Jeg har møtt en del folk og sett en del av byen. Rommet mitt er super fantastisk! Kunne ikke ha bedt om noe bedre! Det er akkurat min stil! Resten av huset er også NYDELIG! Jeg er så glad for at jeg fikk denne familien! Gleder meg allerede til neste dag!

Jeg hater å ta farvel! Det er det verste jeg vet. Dessverre er det en stor del av dette utvekslingsåret. Det var kjempe trist å si hade til familie og venner i Norge, men de vet jeg jo at jeg ser igjen. Men om jeg ser alle mine nye venner på campen igjen er noe annet. Noen ser jeg forhåpentligvis snart igjen!

Den siste dagen på campen var kjempe trist. Det var en veldig følelsesladd dag. Vi startet som vanlig med frokost og skole. På skolen sa vi bare hade og gikk igjennom fly informasjon. Vi ga en scrapbook til homeroom læreren vår Judy. Vi er så glad i henne! Hun har vært som en mor for oss disse to ukene. Hun tar imot alle med åpne armer. I scrapbooken skrev alle hver sin side og det var klasse bilder og enkelt bilder der. Hun begynte å gråte.. Det var kjempe trist å se på. Hun har lest bøker for oss og spilt sanger for oss.. Historier og tekster jeg ikke kommer til å glemme. En sang hun spilte for oss heter dance. Jeg kjente tårene presse på da vi hørte på sangen. Det er vanskelig å tro at jeg nå er på egne ben i et helt nytt land. Etter lunsj hadde alle C-klassene graduation. Vi ble ropt opp på scenen, fikk diploma og ett hals kjede. Det var merkelig å se alle så rørt, alle hadde tårer i øynene og et stort glis om munnen.

Etter skolen var det pakke tid. Rydde rommet og pakke sakene. Vi tok koffertene våres ned til en stor is hockey arena. Så var det siste dans! Vi skiftet og gikk ned på danse gulvet. Det var liv, latter og spente følelser. Plutselig måtte alle ut av hallen. Vi måtte ut på den store fotballbanen. Det var mørkt og ingen ante hva som skulle skje. Vi stod inntil et tau og så rett mot en mørk skog. Vi stod der en stund, plutselig begynte folk å telle ned fra tre-to-en. Plutselig kom det masse fyrverkeri opp fra skogen! Det var et gigantisk fyrverkeri show som varte i ca 20min. Det var FANTASTISK! Fyrverkeriene var formet som hjerter, planeter, til og med det norske kartet i rødt og blått! Tror faktisk de fleste landene var der, men så bare Norge og det Brasilianske flagget! Det var en fantastisk avslutning. Alle sammen stod der og holdt rundt hverandre. Jeg følte meg plutselig så liten. Jeg har verden for mine føtter og endelig er det min tur til å bli en del av en annen kultur! Jeg har fått så mange gode venner fra flere forskjellige land! Det er utrolig å føle seg så liten når verden egentlig ikke er så stor. Hvem skulle tro at nordmenn og tyskere var så like? Alle snakket engelsk, alle var i samme situasjon og vi er alle samme spente tenåringer. Vi har forskjellige bakgrunn, kultur og tradisjoner, men alle sammen hadde akkurat de samme følelsene.

Vi gikk opp på rommet for skifte. Tok med håndbagasjen ned til is-hockey arenaen. Bussene begynte å kjøre klokken 24.00. Vi var der klokken 23.00 for å se på et lysbilde show. Jeg tror de fleste gråt når man ser på bilder fra campen til rørende musikk. Håper videoen blir lagt ut på youtube! Max var den første fra gjengen som dro. Det var ikke gøy. Tårene startet 23.30. Hvem vet, kanskje vi ser hverandre igjen, kanskje ikke?

Da Linn og Mirko skulle dra ble det enda mer tårer. Linn som jeg har hatt med meg hele veien skulle nå dra fra meg. Det var ubeskrivelig vanskelig! Stakkars Mirko som hadde kjøpt ny hvit t-skjorte. Den er nå full av svart mascara. Da var det jeg, Jonas, Mia og Elisabeth igjen.

Neste var Mia og Elisabeth. Jeg skal møte Elisabeth på Mall of America en gang, det må vi. Siden vi begge bor i Minnesota. Og skjønne Mia da, vi sees på Hawaii! Vi krysser fingrene for det.

Jonas hjalp meg med koffertene. Det var vanskelig å se på guttene. De gråt ikke, men det var lite prating og blanke øyne. At det går ann å få et så sterkt vennskap på bare to uker er utrolig! Men vi har jo delt noe ganske stort sammen. Jeg håper at vi fullfører alle planene våres sammen.

Å sitte på bussen alene var veldig trist. Jeg sov en del, men det var sinnssykt kaldt. Mascaran rente. Det var som om alle ble revet fra hverandre. Noen hylte og gråt. Andre ikke. Vi har alle forskjellige måter å vise følelser på.

Flyturen fra Boston til Chicago gikk kjempe bra! På flyplassen i Boston hørte jeg plutsleig en kejnte sang spille når jeg sjekket inn bagasjen min. Det var Dance, den sangen Judy spilte for oss. Jeg møtte også et kjempe hyggelig eldre ektepar. De syntes det var stas med utvekslingsstudent. De pratet og pratet. Om bare alle i Norge kunne være så åpne og hyggelige. Det er jo alltids noen, men det er noe spesielt med amerikanere. De ga meg en pinn hvor det stod Boston, Cheers. Fra Cheers resturanten som gikk på TV. De ga meg også adressen dems. De ville gjerne ha et postkort for å høre hvordan jeg har det.

Jeg møtte Ida på flyplassen i Chicago. Hun er også norsk og vi skulle heldigvis på samme fly! Hun sitter nå rett foran meg på flyet fra Chicago til Minneapolis. Tenk det, om bare en time ca, så er jeg med vertsfamilien min! Jeg er så spent! Håper jeg ser dem med engang. OMG! Nå starter året mitt!

Til alle dere som tenker på å reise og er usikker på om dere skal dra på Language & culture camp eller ikke. Det er verdt det! Håper jeg kommer tilbake neste år som en returnee! Det hadde vært fantastisk. Jeg har sett mange videoer og reklamer angående denne campen. Alle sier at dette er de to beste ukene i livet dems. Tro meg, dette har definitivt vært de to beste ukene i hele mitt liv! Det er ubeskrivelig! At jeg kunne føle meg så hjemme på et så fremmed sted etter bare to uker.

Jeg kommer til å savne dere alle sammen! Vi sees igjen....